Metodisk trening med 100 elever på Torsviks skola i Sverige

I skoleåret 2009/2010 fikk over 100 elever på Torsviks skola gjennomføre arbeidsminnetrening. Det er mer enn 15 prosent av skolens elever. Spesialpedagog Eva Ullberg har mange års erfaring med Cogmed Arbeidsminnetrening og er en av fem coacher på ungdomsskoletrinnet. Hun mener at skolen ved å tilby arbeidsminnetrening gir elevene bedre muligheter til å ta til seg kunnskap og dermed økt læringsutbytte.

«Kan vi begynne?» Eva har nettopp lukket døren med skiltet «Ikke forstyrr! Hjernetrening pågår». De åtte elevene på ungdomstrinnet som nettopp kom inn, hilser hyggelig og setter seg på plassene sine. Elevene i denne treningsgruppen er veldig motiverte og grundige i treningen. De eldste elevene er egentlig ute i yrkespraksis nå, men de kommer likevel hit for å trene. Eva krysser av elevene på oppmøtelisten og noterer navnene på de to elevene som ikke har dukket opp. «Marion har heimkunnskap, og Nils har kunst og håndverk. Da vet jeg at de ikke har glemt treningstimen, men at de prioriterer de vanlige timene i dag og trener hjemme i kveld i stedet,» sier Eva. Elevene setter i gang med treningen, og konsentrasjonen sprer seg i rommet.

Etter gjennomført trening lister elevene seg én etter én frem til bordet der Eva sitter og daterer treningsøkten på belønningsskjemaet. De elevene som kan markere sin femte treningstime, får et gavekort på en is av Eva og takker stille, før de legger hodetelefonene sine i kurven og forlater rommet. Til slutt er det bare en elev igjen. Han syns dagens trening føltes «kjempebra», og Eva kan bekrefte det når hun ser på treningsnettet. En real økning på indeksen og god konsentrasjon på alle øvelsene. De snakker om dagens øvelsesgrafer, og Eva roser ham for prestasjonen før han går videre til neste time.

Metodisk planlegging

Eva forteller hvordan hun legger opp planleggingen. «Jeg begynner med å gå ut til lærerteamene og be dem om å tenke over hvilke elever som kan ha nytte av arbeidsminnetrening. Det er viktig at de ikke bare ser etter elever som har merkbare konsentrasjonsproblemer, men at de også ser på dem som har lese- og skrivevansker, har vanskeligheter med matematikk eller sliter med å komme i gang med arbeidet - alt som kan være tegn på nedsatt arbeidsminne. Så tar jeg utgangspunkt i elevlistene og lager en prioriteringsliste basert på timeplanen min. Jeg må også avstemme med skjemaet i datasalen for å planlegge treningsomgangene så intensivt som mulig. Så tilbyr jeg elevene arbeidsminnetrening.

Oppstartsmøte for hele treningsgruppen

Hun har oppstartsmøte sammen med hele treningsgruppen før elevene bestemmer seg. Det er sjelden noen som takker nei. Hun er nøye med å forklare arbeidsminnetreningen på en positiv måte, noe som vil hjelpe elevene med motivasjonen. Foreldrene inviteres til ett enkelt møte der hun forteller om hva arbeidsminnet er, hvordan vanskeligheter kan manifestere seg, hvordan treningen foregår, og hvilke effekter den kan gi. «Planleggingsarbeidet er ganske krevende, selv om mye er rutine nå. Jeg opplever at vi får mye igjen for den tiden både jeg og elevene legger ned i planleggingen, struktureringen og gjennomføringen av treningen.»

Effektene av treningen

Eva forteller at de aller fleste elevene som trener, opplever effekter av treningen, men at de varierer fra person til person. For en elev som sliter med impulskontrollen, kan resultatene bli tydelige ved at eleven ikke havner i konflikter like ofte etter treningen. Eleven tar seg tid til å tenke over om det er verdt det, og rekker å svare «nei, det er det ikke,» smiler Eva.

Det kan av og til være vanskelig for eleven å sette fingeren på hva det er som har blitt bedre. «Det hjelper at jeg stiller konkrete spørsmål om spesifikke situasjoner som kan tydeliggjøre vanskelighetene, som så kan sammenlignes med hvordan det er etter treningen.» Se Evas eksempler på slike samtaler nedenfor.

De vanligste resultatene elevene opplever, er en bedre konsentrasjonsevne og økt utholdenhet i arbeidet. Videre blir det lettere å lese til prøver, man blir mer velorganisert og man orker å fullføre oppgavene oftere enn før treningen.

Slik snakker Eva med elevene om resultatene av treningen:

Elev 1:

Hvor lenge pleier du å orke å følge med i timen?
10 minutter

Hva pleier du å gjøre når du ikke orker mer?
Se i kalenderen eller fikle rundt i vesken.

OK, hvordan er det nå etter treningen?
Nå orker jeg å følge med i 20 minutter.

OK, hva betyr det, og hvordan påvirker det deg?
Jeg husker mer fra timene, så jeg trenger ikke bruke like mye tid på å lese til prøver.

Elev 2:

Hvordan pleier du å gjøre lekser?
Jeg utsetter det lengst mulig og gjør leksene den siste kvelden før jeg må.

Hva gjør du nå, etter treningen?
Nå leser jeg tidligere om dagen i stedet.

Eva avslutter med en oppsummering: «Det jeg ser som fellesnevneren, er at de orker å bruke mer tid på skolearbeidet, og at den tiden de bruker, gir bedre uttelling. Disse resultatene er avgjørende i skolegangen til alle elever,» sier Eva.