Intervju med Helge Galta – kursholder i nevropsykologiske tester

Hvordan er det å arrangere kurs i nevropsykologiske tester? Hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hva er de vanligste spørsmålene som kursdeltagerne stiller? Vi har hatt muligheten til å intervjue Helge Galta som har lang erfaring med å holde kurs i WISC-V, Q-interactive og WPPSI-IV rundt omkring i Norge. Helges fortelling begynner med en stor interesse for testing og statistikk, noe som ledet han inn på utdanningen Cand.polit fra universitetet i Trondheim med hovedfag i psykolog.

Helge har arbeidet som blant annet fagkonsulent ved BUF-etat, som pedagogisk psykologisk rådgiver i PP-tjenesten i Sandnes og Stavanger samt som fagkoordinator i Sandnes PPT. Nå jobber han som ped. psyk. rådgiver i Stavanger PPT. I 2010 opprettet han enkeltmannsforetaket Galta testkompetanse, som tilbyr kursvirksomhet innenfor psykologiske tester, med fokus på evnetester. Blant våre tester holder han kurs i WPPSI-IV og WISC-V. I 2014 utga han en bok Tolkning av WISC - IV, teori og praksis. Først hadde han tenkt å skrive en artikkel, men han oppdaget fort at han hadde mye kunnskap og dele. Resultatet ble en omfattende bok som inneholder alt fra forskning innenfor testpsykologi, CHT-teori, faktoranalyse samt hvordan man tolker deltestene, skriver rapporter m.m.

Hva bidro til at Helge besluttet å holde kurs i WISC-V og WPPSI-IV? Helge har arbeidet mye med testpsykologi og under hans tid på PPT vokste interessen for testing og statistikk. Helge beskriver seg selv som en "nerd" når det gjelder testing, og han synes det er veldig interessant. Han var også den første på arbeidsplassen sin til å bruke WISC-V istedet for WISC-IV. Etter en stund begynte han å holde kurs internt på arbeidsplassen sin. Han begynte deretter også holde eksterne kurser for andre virksomheter og faggrupper.

Helge holder i dag kurs for ulike BUPA og PPT kontor over hele Norge. Det er mye arbeid knyttet til å holde kurs, spesielt etter lansering av nye testutgaver, da etterspørselen øker. Helge beskriver to ulike opplegg for kursene sine. Det ene er et endagskurs med fokus på tolkning av resultater. Det andre er et todagerskurs med gjennomgang av både administrering og tolkning. Den første dagen går han for eksempel gjennom intelligensteori og administrering av den aktuelle testen. Den andre dagen diskuteres testresultater og hvilke slutninger man kan dra fra disse. Helge understreker hvor viktig selve administreringen er, at den gjennomføres korrekt og på en standardisert måte. Dersom man slurver med det, øker risikoen for at resultatet blir misvisende og tolkningen blir vanskelig å gjennomføre korrekt. For å vise eksempel på hvordan administreringen skal gjennomføres, viser Helge filmer fra testsituasjonen, hvor han har filmet seg selv når han tester ett av sine tre barn. 

Digital administrering på Q-interactive inngår også der hvor det er aktuelt, i WISC-V kurset. Videre foreleser Helge om indeksene og hva de måler, kognitiv prestasjon i kliniske grupper og tolkningsteori. Helge understryker att det är viktigt å ha en problemstilling før man tester, og man får stille seg selv spørsmålet “hvordan kan testen hjelpe med å svare på denne?”. Deretter må man gjennomføre testen på en ordentlig måte slik at normene blir gyldige. Samtidig får man tenke på at tester ikke kan gi svar på alt, man må forholde seg til den informasjonen som finnes der. Det hender at fagpersoner overtolker testresultatene.

Vi spør Helge hva som er vanskeligst med å holde kurser. Han erfarer at det er en del som synes det er vanskelig med tall og statistikk, som kan være relativt sett abstrakte begrep. Det er også vanlig at kursdeltagere tidligere har administrert testene på egne måter, ikke alltid i samsvar med retningslinjene. Han opplever at man kan ta “snarveier” i administreringen og iblant kanskje hjelpe testpersonene litt for mye med oppgavene. En praksis som også forekommer, er at man gir en annen deltest først, som man tenker skal være lettere for barnet.

På spørsmål om hva han opplever som fordelene med WISC-V, svarer han at muligheten til digital administreringen med Q-interactive, definitivt har gjort hans hverdag enklere. Digital administrering bidrar til mindre feil i selve administreringen, men også at man har testresultatet med en gang. Helge foredrar og gi tilbakemelding til barnet og foresatte så raskt som mulig, noe som blir enklere med WISC-V.  Samtidig slipper man å bla frem og tilbake i manualen, avhengig av om man skal stille oppfølgingsspørsmål og lignende. “Det at instruksjonene står skrevet på korrekt plass, er ganske praktisk” forteller Helge.

Vi spurte Helge hvilke erfaringer han hadde med å teste mindre barn. Han oppgir at det kan være mer utfordrende jo yngre barna er, men at FSIQ allikevel er et robust mål, selv langt ned i aldrene. Det er viktig at man er tydelig med barna, at det nå gjelder å konsentrere seg om oppgavene. Han gir vanligvis en kort introduksjon til barnet, spør om hvilke hobbyer barnet har eller lignende. Deretter forteller han barnet det er på tide å “tune in” og starte med testen. Han gir også oppmuntringer til barn mellom deltestene for å holde motivasjonen oppe.

På spørsmålet om hva som er mest givende med utredningsarbeid, svarer Helge at han trives med å lese om intelligensteori, testpsykologi, arbeidsminne, flytende intelligens, diagnosegrupper osv. Han synes det er spesielt interessant å se testresultatene i etterkant av en testing. Det som han setter størst pris på er imidlertid å arbeide med barn.